top of page

Inneklima - viktig for din helse

Inneklima

Inneklima guide 2023
Hva må du tenke på når det gjelder inneklima?

Vi oppholder oss mest innendørs. Spesielt når været tilsier at det ikke er så ok å være ute. Men med våre godt isolerte boliger, isolerer vi oss også fra den friske og rene luften landet vårt har å by på. Hva kan vi gjøre med det?

Det betyr at fuktig luft ikke kommer seg ut, og kan forårsake skader på boligen og på personene som bor i den. Dårlig inneklima er nemlig ikke bra for helsa i det lange løp. Det bidrar for eksempel til å forverre lungeplager som følge av astma, allergier eller kols.
Det er derfor klokt å jobbe bevisst for et best mulig inneklima. Du kan komme langt ved å opprette gode vaner. I det følgende vil vi presentere sju tiltak som hjelper deg på vei.

Hvorfor er inneklima viktig?
For det første har vi muggsoppen. Den kommer nærmest av seg selv ved høy fuktighet. Og fuktighet i lufta får vi når det er fukt på vegger eller vinduer, som etter en dusj eller ved tørking av klær innendørs.
Stråling fra radongass kan være et annet problem. Den siver opp fra bakken og kan forderve lufta i boligen. Faktisk kan hele 9 % av lungekrefttilfellene spores tilbake til radon-stråling. Det er ikke spørsmål om du har radon i boligen, men heller hvor kraftig den er. Du kan finne det ut ved å plassere en radonmåler i boligen.

1. Luft grundig
Det visste du vel fra før. Men klarer du å gjennomføre det? Det kan fort blir en av de tingene du tenker på at du skulle ha gjort, men som drukner blant alle andre gjøremål.
Men som vi har beskrevet ovenfor betyr god luftkvalitet mye for personlig helse og boligens beskaffenhet. En utlufting er et av de viktigste tiltakene, og krever heller ikke mye arbeid. Det er absolutt noe du burde prioritere. Det er jo også helt gratis. Ekspertisen anbefaler at du lager et gjennomtrekk tre ganger om dagen. For å få luften til å sirkulere, holder det ikke bare med et vindu. Men fem minutter er som regel tilstrekkelig.

2. Hold temperaturen på mellom 20 og 22 grader i alle rom
Det er slik at når veggene blir kalde, danner det seg kondens. Det får luftfuktigheten til å stige. Det er derfor viktig å ha en viss varme i alle rom, også der du ikke oppholder deg.
Det gjelder ikke minst soverommet, hvor mange liker å ha det litt kjølig. Vi avgir nemlig fuktighet mens vi sover, og den setter seg på veggene.

Hvis du ikke ønsker å heve temperaturen, bør du ha døra åpen slik at ikke all fuktigheten blir innesperret i soverommet. For å øke temperaturen kan du legge inn gulvvarme eller radiatorer. Det er også mulig med en kombinasjon av disse to.

3. Rengjøring hver uke
Dette er vel også noe du kjenner til fra før. Men nok en gang blir det ofte et spørsmål om prioritering av tid.

Det er slik at der det bor mennesker, samler det seg også støv. Hver uke kommer det til store mengder med støvpartikler. Diss bør fjernes snarest mulig før de gjøre skade. De er nemlig ikke så gode å inhalere.
Det betyr at man må fram med støvkluten, og helst skrubbe hardt. For inneklimaets del anbefales det rengjøringsmidler som ikke er tilsatt parfymerte dufter.

4. Årlig rengjøring
Den klassiske vårrengjøringa er vel et norsk fenomen på linje med dugnaden. Men det kan også være at den har blitt ofret av mange på grunn av den moderne tidsklemma. Det er ingen god prioritering.
En gang i året bør det iverksettes en hovedrengjøring hvor du går grundig til verks. Det betyr at vi tømmer skapene, rydder hyllene, flytter sofaen og går løs på det som er av kriker og kroker hvor støv og skitt har mulighet til å skjule seg.

5. Få kontroll over luftfuktigheten på badet
Baderommet er av naturlige årsaker et sted som kan være særlig utsatt for fukt, og som også kan være kilde til fuktdannelse andre steder i boligen. Men det er noen ting du kan gjøre med det.
Hvis du for eksempel bruker litt lang tid i dusjen, er det noe du kan korte ned på. Det er neppe nødvendig med mer enn fem minutter. Kanskje kan du korte den ned enda mer. Det er gunstig for miljøet, og du får lavere vann regning. Mindre vann betyr selvfølgelig også mindre luftfuktighet.

Du bør også lukke døra til badet og åpne vinduet, slik at fuktigheten ledes den riktige veien. Husk også å tørke godt opp etter bruk av badet.
For god kontroll over fuktigheten på, kan du anskaffe en ventilator med hygrostat. Den vil kunne stilles inn på å starte automatisk når luftfuktigheten går over en viss grense, og slå seg av når fuktigheten har normalisert seg.

6. Vedlikehold ventilasjonssystemene
Du har kanskje allerede anskaffet ventilasjonssystemer, men har du sjekket at de virker som de skal? Det bør undersøkes med jevne mellomrom.

7. Reduser bruken av stearinlys
Fredag ​​kveld. Vin i glass. En god film på TV. Det krever nesten stearinlys. Men det kan være en god idé å prøve å minimere bruken av stearinlys Det er selvfølgelig koselig med levende lys en gang i blant. Ikke minst for å oppnå en skikkelig romantisk stemning. Men det folk kanskje ikke vet, er at det ikke så bra for innemiljøet.

Brenning av lys avstedkommer bittesmå partikler som blander seg i luften. Disse er ikke videre sunne å dra ned i lungene, især hvis det blir ofte og i store doser.

Da kan man vurdere et LED-alternativ for kosebelysning. Det er svært mye å velge mellom på dette området.
 

Verdens Helseorganisasjon har definert innemiljø gjennom fem inneklimafaktorer, med tillegg av estetisk og psykososialt miljø. Inneklimafaktorene har på hver sin måte betydning for hvordan den enkelte vil oppleve inneklima i bolig og bygg.
​
Inneklima er viktig for vår helse, trivsel og produktivitet. Et dårlig inneklima kan bidra til sykdom og plager hos mange mennesker, men personer med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er spesielt sårbare og kan få betydelig økte helseplager i bygg med dårlig inneklima.
​
Friske personer kan også få betydelige helseplager ved å oppholde seg over tid i bygg med dårlig inneklima. Vanligst er plager som gjentagende luftveisinfeksjoner, hodepine, unormal tretthet, tørr hud, tørre og såre slimhinner i øyne nese og hals, samt nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne.
​
Utsettes vi for ugunstige forhold i innelufta, kan enkelte oppleve forskjellige reaksjoner. Disse kan variere fra milde sanse- eller komforteffekter til forskjellige helseeffekter. Reaksjonene avhenger av hva man puster inn, i hvilke mengder, hvor ofte, over hvor lang tid samt hvor mottagelig eller følsom man er.
​
Viktige faktorer om inneklima er:
​

  • Termisk miljø. Romlufts temperatur, omgivende flaters temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, påkledning og aktivitetsnivå.
     

  • Atmosfærisk miljø. Gasser/damper, lukter og partikler i lufta vi puster inn. For eksempel: Bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd og rester av dødt stoff som hudavfall, flass, middrester. Kjemiske stoffer som avdamping fra rengjøringsmidler og lim. Stekos og lukt fra matlaging.
     

  • Aktinisk miljø. Naturlig lys/elektrisk belysning. Lysstyrke, blending, reflekser. Radongass fra grunnen. Elektriske og magnetiske felt.
     

  • Akustisk miljø. Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.
     

  • Mekanisk miljø. Gulv (sklisikkerhet), innredningens tilpasning til brukerne, påvirkning fra de fysiske omgivelser. Ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen.
     

I sin egen bolig er det store muligheter for å skape et godt inneklima. Noen opplever gjerne at inneklima ikke er tilfredsstillende dersom de bor i store byer og i små leiligheter. Med minimal mulighet for lufting vil det være vanskelig å få kontroll på temperatur og luftsirkulasjon i boligen. Derfor er det fullt mulig å benytte seg av både aircondition og varmepumper i eget hjem også.
​
Det beste tipset for å skape et godt inneklima, er å sørge for å lufte flere ganger daglig. For noen kan dette være vanskelig oppnå, særlig om de bor i et forurenset område. Mennesker som bor i store byer, opplever gjerne at luften utenfor er fylt med eksos og dårlig lukt. Da vil en aircondition være et godt valg.
​
Med en varmepumpe og aircondition har du full kontroll over luftsirkulasjonen og inneklimaet i hjemmet og på arbeidsplassen. Dersom du opplever et dårlig inneklima på kontoret, er det arbeidsgiver sin oppgave å endre på dette. Et godt inneklima øker både produktivitet og funksjonsevne.
​
Et klimaanlegg har mange bruksområder alt ettersom hvilken modell, hvilket merke og hva type du velger å gå for. En stor fordel med aircondition er den kan brukes til å både varme opp et hjem så vel som å nedkjøle det. Med en aircondition får du kontroll på inneklimaet og luftkvaliteten, hvilket er en stor fordel for mange husstander.
​
En standard aircondition vil benytte seg av luften som befinner seg rundt apparatet. Deretter vil den resirkulere denne for å så sende den ut igjen i rommet. Luften kan bli renset, oppvarmet eller kjølt ned – alt etter hvilket behov og ønsker du har for ditt inneklima. En stor fordel med aircondition er at de også kan justere luftfuktigheten i rommet.
​
Noen tips for bedre inneklima:
​
Luftfuktighet:
​

  1. Dusj / bad med lukket dør. Ha på vifte eller åpent vindu og la døren til badet være lukket en tid etter dusj / bad. Fjern fukt og dugg med f. eks. en nal. Hvis døren er åpen vil dampen gjøre at luftfuktigheten øker i boligen.
     

  2. I varme rom bør luftfuktigheten holdes under 40 % nå i fyringssesongen. I kjøligere rom bør den holdes under 60% for å unngå oppvekst av muggsopp, blant annet på kalde yttervegger. Muggsopp kan gi helseproblemer, se https://helsenorge.no/helse-og-miljo/fukt-fuktskader-og-muggsopp.
     

  3. Ikke tørk klær i rom uten ventilasjon, men sett tørkestativet ut eller bruk tørketrommel med vannoppsamler. For høy luftfuktighet i boligen gjør at sopp / mugg og husstøvmidd trives.
     

  4. Slå på kjøkkenviften noen minutter før du starter matlagingen. Da er det god avsug slik at stekos og fukt ikke spres ut i rommet.

​
Hvorfor er det så tørr luft inne?
Hvorfor er luften inne så tørr om vinteren? Jeg har ventilasjonsanlegg, men likevel blir luften inne alt for tørr. Hvorfor er det slik? Jeg har luftfukter, men hvorfor hjelper det så lite?
​

stov-pollenallergi.JPG

Årsaken til at det blir så tørr luft inne om vinteren ligger i de fysiske lovene, og det er lite vi kan gjøre med det. Saken er nemlig at når kald luft utenfra kommer inn og varmes opp, så synker den relative luftfuktigheten. Sånn er det, og det får vi ikke gjort noe med.

Hvis du har et ventliasjonsanlegg, så vil du bytte ut luften oftere. Det gjør at det er mere kald luft som kommer inn og varmes opp, og dermed blir det enda tørrere inne hos deg.

Jada, ventilasjonsanlegget har varmegjenvinner som tar vare på varmen, men dette hjelper ikke for det faktum at luften tørkes. Når kald luft utenfra varmes opp synker luftfuktigheten, uansett om luften varmes opp fra den utgående luften, eller fra panelovnen, peisen eller varmepumpa.

Dette er årsaken til at de som har et ventlilasjonsanlegg ikke får like god effekt av en luftfukter.

Hvorfor blir det så tørt inne?
Det er mange forhold som spiller inn. Her er noen av dem:

  • temperatur på luften ute

  • temperatur på luften inne

  • hvor mye luft som ventilasjonsanlegget bytter ut

  • hvor mye fuktighet som tilsettes inne, fra klestørk, matlaging, dusj og bruk av luftfukter



Vi har jobbet med avfuktere siden 2010, og luftavfuktere er vår spesialitet. Klikk her for å lese om hva du bør tenke på når du skal velge riktig avfukter.
 
Temperatur
Skal du bruke avfukteren et sted der det er kaldt, som for eksempel en kald kjeller, en båt eller i garasjen? Da skal du velge en avfukter med tørkerotor. Skal du bruke avfukteren i innetemperatur kan du velge fritt.

Størrelse
Størrelsen på av avfukter er enten 10-12 liter pr døgn, eller 20-25 liter pr døgn. Husk at det ikke nødvendigvis er antall kvadratmeter som betyr mye. Det er hvor mye fukt som skal fjernes. En liten familie lager mindre fukt fra dusjing og klestørk enn en stor aktiv familie som dusjer mye og vasker mye klær. Veldig generelt kan vi si at en liten familie i en liten leilighet trenger en avfukter på 10-12 liter, mens en aktiv familie i en stor leilighet eller enebolig bør ha en luftavfukter på 20-25 liter pr døgn. Er du i tvil bør du velge en større. Er du veldig var for lyd bør du velge en mindre. Strømforbruket blir ofte omtrent det samme. En liten avfukter som brukes mye tar like mye strøm som en stor avfukter som brukes mindre.

Luftfilter
Skal du bare tørke, eller vil du rense luften også? Mange ønsker en avfukter med HEPA-filter så den blir en kombinasjon av en avfukter og en luftrenser.

Redusere lukt
Et HEPA-filter fjerner partikler, men det er ikke så effektivt mot lukt. Om du sliter med kjellerlukt eller båtlukt bør du se på en avfukter med ionisering.

WiFi og app
Mange har et smart hjem, og ønsker kontroll på inneklimaet. Vil du styre avfukteren fra telefonen? Vil du kunne se temperatur og luftfuktighet i appen? Velg en avfukter med Wifi og app.

Fastmontert / kuldegrader -> Sorpsjon
Vil du ha en fastmontert avfukter som også kan brukes i kuldegrader? Se på en sorpsjonsavfukter. De koster mer, men har mange gode egenskaper:

  • Lager ikke vann som skal tømmes, men blåser fuktigheten ut av bygget / båten

  • Lager ikke vann som kan fryse til is, så den kan fint brukes i kuldegrader

  • Laget i stålkasse og tåler et trøkk. Laget for å brukes

En luftrenser gir deg ren og trygg luft
En luftrenser er nødvendig for dem som har allergier og problemer med luftveiene. En luftrenser er også viktig for dem som er friske, men som vil unngå å bli syke.

Lurer du på hvilken luftrenser du skal velge? Klikk her for å lese om de forskjellige teknologiene.
 
HEPA-filter
Tradisjonelt filter som fanger partikler. Kan støvsuges, men må også byttes. De fleste anbefaler bytte en gang pr år. Kjøp gjerne filterabonnement, så husker du det. HEPA finnes i flere klasser etter hvor tett det er. HEPA-11 renser godt, og renser mye luft. HEPA-13 er tettere så det renser bedre, men ikke så stor mengde luft.

HPP-filter
HPP er et elektrostatisk filter. Det behøver aldri byttes, men du kan vaske det selv i rennende vann. Mens et HEPA-filter blir mindre effektivt etterhvert som det brukes, så vil HPP beholde effektiviteten hele tiden.

Ionisering
Ionisering er en nyttig funksjon som hjelper til med å rense luften. Partiklene i luften fester seg lettere til filteret. Ionisering kan også redusere lukt, og gjøre at luften blir «friskere». Kan som regel slås av, men generelt anbefaler vi de fleste å ha den aktiv hele tiden.

Kullfilter
Kullfilter reduserer lukt og kjemikalier (VOC – flyktige organiske forbindelser). Slike stoffer kan komme fra byggematerialer, møbler og maling.

aerOHeal®
aerOHeal® er en spesiell renseprosess som bidrar til å rense luften. aerOHeal® reduserer lukt, virus, bakterier og kjemiske forbindelser (VOC). Når solen treffer atmosfæren skapes hydroksyler som renser luften naturlig. Luftrenser med aerOHeal® etterligner dette med UV-lys inne i apparatet.

PlasmaWave®
PlasmaWave® skapes ved små elektriske støt i luften, som også skaper hydroksyler. Disse hydroksylene reduserer lukt, virus, og bakterier, og det beskytter mot VOC. PlasmaWave® sammenlignes ofte med ionisering, men PlasmaWave® er mye mer effektivt.

Hvilken størrelse luftrenser?
Husk at arealet som oppgis av produsenten ofte er optimistisk, og forutsetter at du kjører viften for fullt. I praksis gjør du ikke det. Velg derfor heller en luftrenser som ser litt for stor ut. Vil du regne ut hvor stor viftekapasitet du trenger hos deg, så kan du lese denne guiden.

Hvorfor benytte luftrenser? 
Det finnes mange gode grunner til å kjøpe en god luftrenser.

  •       Allergi for pollen, midd, støv, mugg

  •       Beskyttelse mot forurensning i byene (trafikk, veistøv, diesel, vedfyring)

  •       Beskyttelse mot sykdom

  •       Beskytte sårbare personer (nyfødte, eldre, syke)
     

Allergi
De som er allergiske vet ofte om det selv, og hva de er allergisk mot. De vet også hvor viktig det er å ha en god luftrenser, og de vet hvilke sesonger der de er avhengige av å bruke den. Sesongen for dem som har allergi starter som regel når sola titter frem om våren, og avhengig av hva man er allergisk mot, så kan det vare til godt over sommeren.

Luftveisproblemer
Problemene med luftveier kan skyldes mye. Ofte er det partikler i luften som forårsaker dette. Små partikler kan komme inn i lungene, og gå videre inn i blodet. På den måten kan hele kroppen påvirkes av for mye partikler i luften. Ofte er det sånn at jo mindre partiklene er, jo mer skade kan de gjøre!
Jarle Karlsrud hos Bedre Inneklima AS sier at «Man bruker ikke luftrenser bare for å lindre sine problemer. Mange bruker luftrenser også for å hindre at man skal få problemer.»
Luftrenser bør altså brukes preventivt for å redusere faren for å utvikle sykdom, overfølsomhet og allergi.

Sesonger
For mange er en luftrenser et sesongprodukt. De fleste tenker å pollensesongen. Som vi vet kan pollensesongen vare lenge, om man reagerer på flere typer pollen.
I tillegg til dette kommer vintersesongen. Om vinteren er det mange som får problemer med:

  •       Svevestøv fra veitrafikk

  •       Partikler fra bensin og dieselmotorer

  •       Sot fra vedfyring

  •       En god mix med smog fra trafikk, industri og annen menneskelig aktivitet
     

Sykdom
Mange sykdommer smitter gjennom luften, og den siste tidens pandemi har satt et enormt fokus på dette. Vi har blitt mer og mer klar over at virus og mikroorganismer kan smitte via bittesmå dråper i luften. En god luftrenser vil kunne fjerne mye av dette, og dermed redusere faren for å bli smittet. Enkelte luftrensere har også egne systemer både for å fange og for å nøytralisere virus i luften.

Hvordan måle luftkvaliteten
Luftkvalitet er et stort tema, og det er ikke enkelt å gi et kort og enkelt svar på om luftkvaliteten er god eller dårlig. Man kan ikke ta ett tall og ut fra det si om det er bra eller dårlig. Luftkvalitet består av mange ting, slik som:

  •       Innhold av CO (karbonmonooksid)

  •       Innhold av CO2 (karbondioksid)

  •       Innhold av NO2 (Nitrogendioksid)

  •       Temperatur og luftfuktighet

  •       Innhold av en rekke forskjellige kjemikalier (VOC)

  •       Innhold av partikler
     

Innholdet av partikler kan igjen deles opp etter størrelsen på partiklene. Dette benevnes ofte med PM 0,1, PM 2,5, PM 10 og så videre, der lavt tall viser til små partikler og stort tall viser til store partikler. Partikler med forskjellig størrelse har forskjellige egenskaper og fanges på forskjellig måte i filtrene. Skal man velge ett tall å se på, så benyttes ofte PM 2,5. Generelt er det de små partiklene som er de farligste.

 

Luftrenser med HEPA-, HPP-filter eller luftvasker?

 

Hvordan virker luftrenser med HEPA-filter?

Den vanligste måten å rense luften på er å bruke en luftrenser med HEPA-filter. En slik luftrenser er i prinsippet kun en vifte som trekker luften gjennom et HEPA-filter. Partiklene i luften blir da sittende igjen i luftfilteret. Et slikt HEPA-filter kan ofte kombineres med andre former for rensing, for eksempel kullfilter (som fjerner lukt) og en enkel form for ionisering (som fjerner lukt og hjelper til å fange partiklene). Luftrenser med HEPA-filter er en billig og effektiv måte å rense luften på, men det kommer noen kostnader til bytte av filter.

​

Hvordan virker luftrenser med HPP-filter?

HPP betyr High Performance Particle filter. HPP er et elektrostatisk filter som gir en elektrisk ladning til luften som passerer. Når de positivt elektrisk ladede partiklene kommer i kontakt med den negativt elektrisk ladede metallplaten inne i filteret festes partiklene til platen ved elektrisk ladning. HPP-filteret består av to konsepter. Luften som kommer inn i luftrenseren passerer mellom tynne metallplater som er elektrisk ladet. Disse ladningene skaper en sterkt og lokalt felt, som gjør at partiklene fester seg til metallplatene. Denne rensemetoden er spesielt effektiv for de små partiklene, og det er de som er farligst å puste inn. Når platene er dekket at forurensede partikler kan filteret tas ut av apparatet og skylles i vasken. Da blir platene rene igjen, og kan brukes flere ganger. Filteret skal ikke byttes.

​

Hvordan virker en luftvasker?

Luftvaskere er en spesiell type luftrenser som både renser luften og befukter luften. Inne i apparatet er det en skive med lameller. Disse lamellene trekker luften ned i et basseng med vann. Partiklene i luften blir liggende igjen i vannet, og luften tar til seg fuktighet. Du får altså både renser luften og tilført fuktighet. Fordelene med en luftvasker er at er at du slipper å bytte filter. Partiklene du vil bli kvitt ligger igjen i vannet som du kan helle ut i vasken. Det kommer altså ingen ektsra kostnader til filter. Luftvaskere er gode til pollen og større partikler, men kan være lite effektiv på de veldig små partiklene i luften. Stylies Aquarius er et godt eksempel på en effektiv luftvasker.

​

​

Friskereluft.no har skrevet en god artikkel. Hva er riktig luftfuktighet? Det riktige svaret er 50%. Les artikkelen her.

bottom of page