ARKITEKTUR

Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging. I tidens løp har begrepet utvidet seg til også å omfatte all utforming av menneskers fysiske miljø, både landskap, byer, interiører, møbler, gjenstander og informasjonsteknologi.

Som oftest blir arkitektur plassert mellom teknikk og humaniora og knyttes til ulike byggeoppgaver. Den kunstneriske delen av arkitekturfaget finner vi i begrepet byggekunst, og den kommer til uttrykk i lov om åndsverk, som gir arkitekturen status som åndsverk med opphavsrett for skaperen av verket.

Grensene mellom arkitektur forstått som byggekunst i motsetning til folkelig byggeskikk og alminnelig nyttebetont bygging er uklar og omstridt.

Arkitektur, bygningskunst, byggekunst, utformingen av ting, byggverk og anlegg i landskapet, sett enkeltvis eller samlet, med den betydning at de forskjellige miljøers praktiske og åndelige behov derved er tilfredsstillet og samordnet på en overbevisende måte, alt sett på bakgrunn av tilgjengelige resurser og rådende teknisk ferdighet. Alt fysisk menneskeverk kan således få rang av arkitektur.

En arkitekt planlegger og formgir våre fysiske omgivelser, alt fra små uteboder til overordnede byplaner.

Arkitekt er ingen beskyttet tittel, så hvem som helst kan kalle seg arkitekt. Dette kan fort skape problemer; oppdragsgiver kan tro de har å gjøre med fagutdannede, profesjonelle arkitekter, uten at dette er tilfelle.

 

For å skille fagutdannede arkitekter fra andre grupper/personer brukes derfor tittelen ”sivilarkitekt” eller ”master i arkitektur”; en beskyttet tittel som kun gis til fagutdannede, profesjonelle arkitekter.

 

Betegnelsen MNAL betyr i tillegg at vedkommende er medlem av Norske Arkitekters Landsforbund, og er en ekstra garanti for faglig bakgrunn og utdannelse.

 

En seriøs prosjekterende arkitekt vil ha en ansvarsforsikring som dekker eventuell erstatning som kan føres tilbake til feil i arkitektens arbeid.

Tegne selv eller få hjelp av en arkitekt når du skal tegne baderom?

Når man først tar steget og gjør en totalrenovering av ditt baderom så ønsker man selvsagt at resultatet skal bli så bra som mulig. Selv om badet er det rommet i boligen vi tilbringer minst tid på, så er de fleste opptatt av at badet er trivelig, lyst og innbydende. De senere årene har det blitt veldig populært å skape sitt helt eget design på badet.

​

For å oppnå det resultatet er det ikke bare de rent teknisk og byggmessige faktorer som må være på plass. Det må også lages en utforming av baderommet som er hensiktsmessig, praktisk og behagelig.

I motsetning til de fleste andre rom i boligen er ikke badet noe du kan ommøblere når du har lyst på forandring. Derfor må utformingen tenkes nøye gjennom på forhånd.

​

Hvilket av alternativene du skal velge avhenger helt og holdent av dine egne ferdigheter og størrelsen på lommeboken. For å ta det siste først, så er det åpenbart billigere å gjøre tegningen selv.

På nett finnes et stort utvalg av tegneprogrammer som kan benyttes for å designe drømmerommet, også badet. Mange av disse programmene er gratis å bruke, men de gir deg nesten de samme funksjonene som profesjonelle interiørarkitekter har tilgang til. Flere av programmene har svært gode hjelpefunksjoner, der du får god bistand til å tegne ut akkurat ditt baderom.

​

"Det er to muligheter for å få drømmebadet akkurat som du ønsker. Du kan sette deg ned og tegne selv eller du kan søke hjelp fra en interiørarkitekt."

 

Det kan være vanskelig å ta en beslutning om hva som er best av å gjøre tegningen selv eller å engasjere en interiørarkitekt. Dersom du føler deg trygg med tommestokk og tegneprogrammer, samt trives med å pusle med romutformingen, så kan det være både underholdene, interessant og givende å gjøre jobben på egenhånd.

​

Den store fordelen er selvsagt at du får baderommet akkurat sånn du selv ønsker at det skal se ut. Et baderom du har tegnet selv kan føles mer hjemme enn dersom det er noen fremmede som har kommet med forslagene.

​

Og ikke minst er det mye billigere å tegne ut badet selv. En stor interiørarkitekt-jobb kan komme opp i 25.000 kr og det er en vesentlig del når renoveringen kanskje koster 200.000 - 400.000 kr. På den annen side kan det være verdt pengene å engasjere en interiørarkitekt.

​

Det gjelder spesielt dersom du ikke føler deg helt trygg på å gjøre jobben på egenhånd. Tegningene, enten du lager dem selv eller får hjelp, danner grunnlaget for håndverkernes arbeid. Derfor er det helt avgjørende at den jobben er gjort skikkelig på forhånd. En interiørarkitekt kan se ting du ikke selv har tenkt på og komme med innspill som gjør sluttresultatet bedre.

​

Jo bedre tegningene av baderommet er, jo bedre rustet er entreprenøren for å gi et riktig og presist tilbud. En god plantegning er samtidig et veldig nyttig arbeidsredskap under arbeidet med renoveringen.

Det er heller ikke noe i veien for å kombinere selv tegning med arkitekttegning. Du kan diskutere dette med interiørarkitekten.

 

Interiørarkitekten vil alltid være opptatt av å høre dine innspill og ønsker. Har du laget noen utkast til romtegningen, så kan interiørarkitekten gjerne bruke dette som grunnlag for sitt videre arbeid. Da kan det også hende at du kan spare noen kroner på sluttresultatet.

​